Hvordan slutter en pilegrimsreise?

Etappe 24

 Vi kom frem til Santiago de Compostella i går ettermiddag, stort.  Ble møtt med gratulasjoner fra våre vandrings venner Kate og Hege fra Bodø, foran katedralen.  Med påfølgende middag på kvelden, ble vi ikke bare vandringsvenner, men nå også Facebook venner!

Feiring av meg og en til!

Da vi ankom Santiago, var det folkemusikk, påvirket av keltisk kultur, med sekkepipe, folkedans i alle slags flotte fargerike kostymer på alle åpne torg.  En skikkelig 17 mai stemning (som jo jeg gikk glipp av).  Skjønte etterhvert at det ikke bare var oss de feiret, men også en annen som tok en mye lenger reise en mine 66 ganger/år rundt sola (Kristus Himmelfartsdag i går)

Relikviene til St. Jakob,
godt beskyttet

Men er dette egentlig en slutt eller en begynnelse på en reise?  Hvor langt kan vi egentlig gå og hvor lenge vil vi kunne ha holdt ut?  Det er nå blitt over 30 grader i skyggen.  For meg, alt for varmt til å fortsette å gå.  Tror vi får si at dette er slutten på en lang gåtur gjennom Nord- Spania.

Etter å ha gått igjennom pilegrims ritualene i katedralen (dvs vi jukset litt for det var så lang kø), fikk vi sett og hilst på relikviene til Sant Jakob - en av apostlene til Jesus.

Så var det videre til en ny kø, mottakelse av pilegrims sertifikatet - og etter mye frem og tilbake kø, ble vi tilslutt godkjent som ekte pilegrimer.

Nå skal jeg visstnok være tilgitt og fri for alle synder, så hva nå....?  Starte på nytt med blanke ark?

Fra i morgen av, går jeg over fra å være pilegrim til turist.  Vi må bare få sett Verdens Ende først, Finisterre.  Så lenge jorda var flat, var Finesterre det absolutte ytterste landpunktet!  Det blir sightseeing med bus i hele morgen!

Føler jeg nå, nok en gang, har fulgt oppfordringen fra Per Fugelli:

Det var kjempehyggelig å ha Hilde med de siste 12 milene, slik at vi i sammen fikk oppleve dette

God Sommer til dere alle som har fulgt oss på denne turen.

Santiago de Compostela
01.06.2019

Innspurten.......

Etappe 23

Klar for å innta
Santiago de Compostela.

...... går raskere en forventet.  Ser ut for at vi og andre pine-grimer nå har økt tempoet.  Folk er ekstra blide.

Det er som om en time er kortere enn en klokketime.  Har ikke helt kontroll på beina.  Får knapt med meg noen ting når jeg forter meg.   Hva er det som haster?  Forventninger?

Mange besøk i eldgamle kirker, vært på messer, svart og stilt spørsmålet; "I'am fine, Jakob - How are you, is everything okey?"

Har ikke hatt ørepropper med lydbøker/musikk/nyheter underveis, men søkt ro i mine egen tanker.  Vært en barmhjertig samaritan ved å gi fra meg en enkeltmannspakning til en som hadde skadet foten.

Ja, Nå føler jeg meg klar til å gjøre mitt inntog til Santiago de Compostela i morgen.  Håper jeg kommer igjennom nåløyet?

Gleder meg!

Hvorfor pine seg selv.......

Etappe 21 og 22

Blekksprut måltid i Melide

.....i 3-4 uker med en pine-grimstur, hvorfor ikke heller bli hjemme eller på hytta, på de stedene som jeg liker best av alle steder, nærhet til familien, god plass, god seng, fin utsikt, gode naboer, arbeide i hagen eller med båten, ro, fiske...?

Som pine-grim måtte jeg i går, pina dø, spise blekksprut.  Ikke nok med at en er nødt til å  spise pine-kjøtt til jul, nei, som ekte pine-grim kan du ikke passere Melide uten et blekksprut måltid.  Var ikke så ille som forventet, men allikevel....

Hilde i farta!

Det er mye vi bør gjøre, kan utrette, men  sjelden noe vi faktisk må.  Velger du å gå langt, går det bra, blir du sittende hjemme i stolen din, kan det også gå bra.  Men å komme for lett til noe, blir fort gledesløst,  Det må koste noe i form av vind, bratte kneiker opp og ned, ømme muskler og såre bein.

Stabbur, som det finnes mange av
her i Galicia

Spenningen og utfordringen ligger i møysommelig å bevege seg i riktig retning.  Det handler om å leve litt ekstra.

Å loffe slik dag etter dag, blir fort preget av rutine.  Frokost, gå, lunsj, gå, finne overnatting, gå, dusje, vaske dagens klær i vasken, middag, sove og så ny repitisjon dag etter dag.

Meg til venstre!

Et bekymringsløst liv kanskje, men en fantastisk opplevelse, hvor en treffer mange blide og positive mennesker fra alle verdensdeler som gir inspirasjon til nye eventyr.

Har nå 38 km, 2 loffedager igjen til Santiago de Compostela hvor vi skal være i 2 dager.

Alle store tanker blir tenkt mens du går

Etappe 19 og 20

"Tenkeren"

Steve Jobs (Appel-grunder) tok med kolleger på en spasertur når ideer skulle strekkes videre.  Albert Einstein forsvant til skogs når tankene satte seg fast.  Charles Darwin tok bena fatt to ganger om dagen og hadde sin egen "tenkesti".

Jeg har tenkt mye og mye rart på denne turen. Spesielt på mesetaen hvor det var mange lange etapper uten forstyrrelser.  De stor tankene som jeg har ventet på har glimret med sitt fravær, men hva skal jeg med de store tankene når jeg er pensjonist?

Fra Sarria som Hilde og jeg nå har gått fra, er det en betydelig økning med nye pilegrimer.  Å finne de gode dype tankene, har jeg nå gitt opp.  Her gjelder det å holde plassen i stimen av pilegrimer.

Hildes ankomst til
Sarria

Fra Sarria, er det 110 km til Santiago de Compostela.  Går du denne strekningen, stempler pilegrimspasset ditt 2 ganger pr dag, så får du pilegrims sertifikatet og fri adgang til perleporten av Sant Jakob.

Dette under forutsetning at du har oppført deg som en pilegrim under vandringen.  Jukser du, er det tilbake til start og begynne på nytt - skulle bare mangle.

Stempling av pilegrimspasset av
En som er blind!

Hilde er i storform og stortrives med å være pilegrim.  Masse mennesker fra alle verdensdeler.  Alle er hyggelige og hilser på hverandre.  Litt "smalltalk" med Gud og hvermann må til og når været er perfekt og kort vei mellom kildepostene, ja, da er livet verdt å leve.

Hege, Hilde, Kate

2 flotte, fantastiske representanter fra spinnesiden i Bodø, Kate og Hege, traff vi i går (forøvrig den 3 og 4 nordmann jeg har møtt på hele turen).  Disse har vi holdt kontakten med på flere kildeposter.

Liv Synnøve.....

Engelsk kunster som hadde
sin Casa hvor han solgte
Masse fine bilder. 

Etappe 18

....fjellfører og svigerinne, ga meg et godt råd. "Når du tror du ikke makter mer, så makter du dobbelt så mye".  I går var jeg veldig sliten, men heldigvis var jeg kommet over halvveis.  Tenkte....,  hadde jeg ikke vært over halvveis og hvis jeg hadde mer dobbelt så langt igjen, hva hadde skjedd da?

En annet råd jeg fikk av en som har vært lenge i Forsvaret.  50/10 reglen - gå, gå i 50 minutt, så av med sko og strømper og hvil i 10 minutter og så på ann igjen (gjelder visstnok bare i fredstid).  Har prøvd å holde denne rytmen, og det funker.

En annen regel er at du ikke skal ha mer vekt i ryggsekken på lange vandringsturer  enn 10% av kroppsvekten og aldri over 12 kg.  Dvs at jeg ikke burde ha mer en 8 kg, men har 12 kg, og det merkes.

«Hippi  leir»

Fin tur i dag.  Passerte en "hippi leir" hvor frivillige deltar noen dager før de fortsetter vandringen.  De serverer kaker, frukt, kaffi, og mye annet, koster ingen ting, men hvis du vil, kan du donerer litt! Artig og fint tiltak, men tror ikke dette hadde passet for meg.  Fikk meg et fint stempel i pilegrimspasset mitt.

Noen av familien fra Argentina

Traff en gjeng med pilegrimer og en barnevogn.  Det var en familie fra Argentina bestående av 9 søstrer pluss mor og far. Mor og far hadde spandert på alle for de fyller 50 års bryllupsdag i år!

Sju og tredve mil nordover....

Etappe 17

.......litt øst og oppover, ligger ikke Flåklypa, men Burgos som jeg startet fra.  Dette er samme distanse som fra Oslo til hytta i Mandal - utrolig!!!

Dagen i dag startet fint, 0630 var jeg i gang, skoene og føttene var  gode, ryggsekken var ikke så tung som i går og satt nesten "umerkelig" på kroppen, klærne var tørre og ennå ikke gjennomtrukket av svette eller regn, en perfekt dag er igang.  Da er det ingenting som er bedre enn å gå, komme seg frem ved hjelp av egne krefter, plassere den ene foten fremfor den andre.  Lytte til fugleskvalder og få med seg soloppgangen.

La Faba

Jeg glemmer at jeg går, glemmer selve gåingen og anstrengelsene ved å bevege meg, livet er topp.  Så kommer den første bakken, slak, den neste litt brattere og etterhvert er den så bratt at selv en kløvhest ville ha problemer.
Sliter meg oppover, 700 meter til toppen, men halvveis er det en liten landsby, La Faba, hvor jeg tar frokosten, bagett med ost og en Cafe con Leche.  Fortsetter, svetten har for lengest gjort to lag med tøy vått, men hva gjør vel det når en kan nyte den fantastiske utsikten og kroppen fungerer bra?

Takk for turen opp til O'Cebreiro

Etter en stund har jeg nådd toppen 1253 meter og er inne i region/fylket Galicia.  O'Cebreiro er en liten fjellandsby, ett yndet turistmål (det skjedde vist et under her på 1400-tallet - om en bonde og en prest!).

Samtidig kommer 3 turistbusser som skal på safari for å se hvordan pilegrimer ser ut.  En amerikansk dame spør meg om jeg er en pilegrim og hvor jeg kommer fra?  Svaret mitt er ja, og jeg kommer fra Norge sier jeg høfligt.  "Oh my God, he's gone all the way from Norway",  roper hun til venninna si, og med henne kommer flere andre som hadde hørt det.  Knips, knips, knips, så hadde de noe å fortelle når de kom hjem, og det samme hadde jeg til bloggen min!

Slitne pilegrimer som har gått på beite hele dagen.

Selv om det er slitsomt å gå, så for all del , tap ikke lysten til å gå.  Før denne turen og nesten hver dag nå, går jeg meg inn i en tilstand av velvære,  ved å sitte stille, tror jeg en kommer nærmere en følelse av å være syk...  så hvis en bare sørger for å holde seg gående, vil alt ordne seg, tror jeg.

"Å gå er menskets beste medisin" - sier noen, og akkurat der er jeg helt enig.

I morgen kommer Hilde med fly/buss for å gå sammen med meg.  Gleder meg til vi kan gå isammen de siste 10-11 milene til Santiago.

The wolves do not eat.......

Etappe 16

...... sheep (eller cheap?) in Spain, but pilgrims, sa Elly spøkefullt under middagen, (eieren av siste overnattings sted, hjemmekoselig, 3 single rom, bar og hjemmelaget mat, toppers).  Det finnes tusenvis av ulv i Spania, men det er ikke noen diskusjoner i Spania om sauedrap, sa hun. Sjekket internet. Det er ca. 2500 ulver i Spania mot Norge sine 20-25 ulver.

Elly's Hostel.

Dagen i dag ble kort fordi jeg, igjen, hadde vært litt treig til å reservere på forhånd. Kun en mil i dag til overnattings stedet, og straffen blir 3 mil i morgen (akk og ve).

Har inntrykk at reservering av rom foregår på litt ymse vis.  Noen reserverer plass på alle stedene de skal innom, før de starter turen.

Jeg prøver å bestille 2-3 dager på forhånd.  Dette for å få et enerom med, helst eget bad.  Bortsett fra det sosiale på herbergene, føler jeg ikke for å sove på sovesaler igjen.

Que vadis?

Andre igjen, reserverer ikke i det hele tatt, men starter tidlig ved soloppgang og går til kl 1300 -1400.  Da begynner de å følge med langs veien og hva som dukker opp av herberger, for det er det mange av her langs Caminoen.

Snakket med en tysker som gikk hele ruta for andre gang.  Han hadde aldri reservert overnattingsplass.  Det var litt av spenningen, sa han, å se hva som dukker opp i løpet av dagen.  Han har et mål om ikke å bruke mer en €35-€40 pr. dag, og det var ikke noe problem, sa han.  Første gang han gikk som pilegrim (800 km) var han nyskilt.  Han var så glad i eksen sin, at han håpet han ville få henne tilbake ved å gå en gang til.  Gikk ikke det kom han til å gå enda en gang til...!  Det er jo kjent, at som pilegrim gir et besøke til Jakobs relikvier i Santiago, syndenes forlatelse!

Må også fortelle om en litt klønete episode i dag.
Etter en stopp og litt kildevann i en liten landsby, skulle jeg stramme skolissen. Med mine 12 kg på ryggen fikk jeg overbalanse og datt så lang jeg var. Alt gikk bra, men utrolig hvilken rask reaksjon det ble rundt bordene som sikkert trodde at jeg omkom. 4 stk fikk løftet meg opp på fote igjen.  Gracias til dem🌹

Follow the App to Santiago.....

Etappe 15

Utrolig hvor nyttig disse App'ene vi har på mobilen kan være.  Tror nesten ikke jeg hadde klart å finne frem uten? 

Før turen lastet jeg ned 4 forskjellige App'er relatert for pilegrimsvandring.  Kart, overnattingssteder, historie og dagsplanlegging.  Automatisk sjekker jeg stadig vekk om jeg er på riktig sti.  Reservering av overnattinger gjør jeg 1-2 dager i forveien.

Hvordan de klarte å finne veien og overnatting før App'enes tid, ja, for den del i virkelig gamle dager hvor det ikke fantes papirkart eller oppmerket sti!?

Ser rundt meg at mange sitter mer med nesa nedi mobilen enn å se seg rundt.  Spesielt når vi går i byene, hvor oppmerkingen kan være dårlig.

Det sies jo at de beste kartene ikke kan kjøpes, de tegnes opp av folk man møter på veien.  De beste kartene formidles muntlig og med håndbevegelser, noen ganger med penn og papir.

Passerte i dag Villafranca del Bierzo.  Nok en flott middelalderby.  Ellers mye asfalt tråkking.

Pilegrimsledene i Spania som går
til Santiago de Compostela.

De byer og tettsteder hvor de har klart å ivareta og beholdt den gamle bebyggelsen, det er jo disse byene,  med kulturelt miljø, som er interessante og som vi søker til.

Et motsatt eksempel var Sahagun som var en rotete by med både gammalt og helt nytt i et sammensurie. Ikke noe miljø eller interessant å se på. De fleste gikk raskt forbi.  I App'en sto det at Sahagun er byen som aldri har klart å bestemme seg om den skal være ny elller gammel.

I dag har jeg vært på loffen i 14 dager og vil sannsynligvis være fremme i Santiago om 9 dager - torsdag 30. Mai.  Hilde vil komme ned til Sarria 24. Mai og gå sammen med meg de siste 100 km.  Gleder meg virkelig til å dele litt av denne opplevelsen med henne.

Hva skjuler seg i Santiago de Compostela?

Sant Jakob dukket opp flere
Ganger langs pilegrimsleden.

Etappe 14

Det er mang versjoner som florerer, men jeg har valgt denne kortversjonen:

Apostelen Jakob var en av de 12 disiplene til Jesus.  Santiago på spansk betyr Sankt Jakob.  Han forkynte evangeliet i Spania  etter Jesus død.  Da han vendte tilbake til Palestina bestemte Herodes at han skulle halshugges og liket ble kastet over borgen.

Maurerdreperen Jakob
Fra katedralen i Burgos

Brødrene tok vare på liket og fraktet det til verdens ende, som den gang var den vestelige delen av Spania.  Her ble han og to andre som var dødd under reisen, gravlagt.  Først 800 år senere ble graven oppdaget av en eremitt/eneboer som så en stjerne lyse opp marken.  Da paven fikk høre dette, bestemte han at dette var Jakobsen relikvier.  

Koselig fjellandsby

Dette var i vikingtiden og paven var redd for plyndring av gravstedet.  Han flyttet derfor graven lenger inn i landet og bygde en katedral over den - som nå er alle pilegrimers mål - Santiago de Compostella.

Jakob ble også kalt for Maurerdreperen.  Han var etter sin død alltid med de kristne i kamp på sin hvite hest og drepte tusentalls maurerer (muslimer) med sitt sverd.  I kirker og langs pilegrimsleden står han og passer på oss, at vi oppfører oss.

Det ble etterhvert dannet et mykere bilde av han med vandringsstav, bibel, bredbremet hatt og kamskjell!

Ja, så vet dere det.

Middelalderborg i
Ponferrada

Etappen i dag gikk nedover til ca 500 mtr.  Passerte flere middelalder landsbyer, utrolig godt bevart,  ihvertfall i "turistløypa".  Skulle avsatt mere tid her.

Spaserte igjennom en litt større by, Ponferrada.  Her var en godt bevart middelalderborg fra 1100-tallet, som var hovedsetet for mange Tempelriddere. 

Etter nedtur, kommer opptur......

Etappe 13

Er det Sorria Morrie Slottet
i det fjerne?

........og oppover gikk det i dag, 1504 moh, høyeste punkt på hele Caminoen.  "Alle" må ha med seg en Stein fra Mesetaen til toppen for lykken at en er kommet så langt.

Jeg glemte å ta med steinen
fra Mesetaen, men fikk
låne en av en annen
Pilegrim (hysj)

Den som går i fjellet, vet at det ofte er mer anstrengende og mindre tilfredsstillende å gå ned enn å gå opp, nedstigningen sliter på knærne og ryggen, og det å gå ned er nesten alltid mindre interessant enn det å gå opp, jeg vet ikke hvorfor, kanskje er det å gå opp ensbetydende med en begynnelsen på noe nytt, nysgjerrigheten på hva som ligger bak toppen?   Det å gå ned er tristere, nedslående, vi går liksom mot noe som ligner en slutt, eller...?

Fargerik fauna på 1500 mtr.

Det går ikke lang tid før jeg kjenner at det brenner under fotsålene igjen, angrer på at jeg lot stavene ligge igjen hjemme, men jeg har denne gang vært føre var og bestilt overnatting på et herberge halvveis nede i fjellskrenten.  En aldeles koselig liten fjelllandsby - El Acebo.

El Acebo

Herberg og herberg fru Blom..... for kr 520,- fikk jeg eget rom, 3-retters middag med så mye vin jeg ville ha,, frokost, tilgang til utendørs basseng, SPA og masasje (for et lite tillegg) + en fantastisk utsikt fra rommet.

SPA og masasje passer ikke for en ekte pilegrimer, eller kanskje....?  Jeg strak meg så langt at jeg tillot meg å vaske alle klærene for første gang - i en vaskemaskin.  Lenge siden sist jeg har kjent en slik godlukt.  

Det er utrolig dårlig internettforbindelse de fles steder, så bilder på kartside får komme senere - etter hvert.

Litt lavt og litt høyt.....

Etappe 11 og 12

Hurrrra!!Etappe 11 og 12 

..... har disse to dagene vært.  

17.mai.

Traff Nicole i 20 årene fra USA til frokost.  Hun hadde ligget syk i 5 dager pga matforgiftning, eller kanskje for mye vindrikkeing på herbergene, sa hun.  Jeg fortalte at det var Norges nasjonaldag i dag. Hun hadde hørt om det, for hun hadde slektninger i Norge, allikevel ville hun ikke gå i tog med meg, men kunne ta bilde av meg med flagg.  

Slik ble det og borte vekk var hun.  Ellers var det ingen som spurte eller sa noe om flagget mitt, og heller ikke noe tog.

Etter hvert begynte gratulasjoner og bilder fra 17. Mai i Norge å strømme inn.  Jeg må bare innrømme, det var meget emosjonelt der jeg vandret alene mange km langs en trafikkert vei.

Spanias lengste, eldste og best
bevarte bro! 

Orket etter hvert ikke støyen og fant på kartet en alternativ vei for å komme vekk fra trafikken, deilig.  Etter hvert ble denne veien til en sti og plutselig var det stopp.  Ikke et eneste menneske å se.  Og der sto jeg, gått meg bort, midt i en kornåker på selveste 17. Mai.

Jeg fikk lyst til å skrike...... et eller annet, men som alltid, finnes det en utvei.  Kom meg tilslutt til en forstad til Astorga etter noen km ekstra og 9 timers vandring.

Hvert år arrangeres det turneringer
her i begynnelsen av jun

Lyspunktet på 17. Mai 2019, var å se og gå over broen Puente de Orbigo.  I år 1434 utfordret nemlig  en tempelridder andre tempelriddere til kamp med hest og lanser på denne broen.

Etter en måned hadde han nedkjempet 300 andre tempelriddere - kun for å vinne tilbake sin kjærlighet til en kvinne som ikke elsket han lenger.  Snakk om, litt av en ridder, hva?

18. Mai

Eikeblad?

Det gikk ikke lang tid før gnagsåret under foten, som ikke er blitt mindre, begynte å verke igjen. Jeg var utslitt etter all "kavingen i åkeren", klærne ble fort full av svette, tyngden av alt for tung sekk, musklene verket, føttene går, men de går ikke av seg selv, må presse dem , tvinge dem framover.  Føttene lengter hjem, tankene vil hjem, jeg har hjemlengsel.

SKJERP DEG MANN, - hørte jeg en stemme?

Jo, helt enig med stemmen.  Prøvde å la være å tenke på slike demotiverende tanker, og prøvde å ikke tenke noe som helst, men det er ikke enkelt.  Prøv selv i et 1/2 minutt uten forstyrrelser å ikke tenke framover eller bakover, ikke på noe som helst.  Tror ikke du heller klarer det!?

Katedralen i  Astorga

Alle overnattingssteder i Rabanal del Camino, som jeg i dag skulle til, var fullbooket.  Eneste mulighet var en liten landsby som heter Santa Columba de Somoza som ligger langt utenfor Caminoen,  6 km omvei.

Etter å ha trasket gjennom Astorgas gater (flott by) tatt bilder av Catedralen, Sjokolademuseet+++ og mange km på asfalt, navigerte jeg meg inn på en aldeles flott tursti. Det er nå blitt mer skog og nå var det som å vandre i en norsk eikeskog med tiriltunger og gullramser.  Mye bedre en den originale "turistveien" til Santiago.

Koselig overnattings sted

Så kom jeg fram til en liten landsby med et bittelite Hotel fra begynnelsen av 1800 tallet, riktignok restaurert, med plass til 10 gjester.  Fantastisk bra på alle måter.

Oppsummert de siste dager:
1. Folow the Camino to Santiago
2. Try to find the Camino to Santiago
3. Try to find a new Camino to Santiago.

Ett eller annet er galt.......

Etappe 10

......da jeg startet dagens etappe.  Kroppen har automatisk satt ned farten og stoppet helt opp - hvorfor?

Hadde en følelsen at jeg hadde glemt noe, men skjønte ikke hva det var.  Først etter Litt grubling kom jeg på at jeg hadde glemt laderen til mobilen på hotellet.  Heldigvis ikke langt tilbake for å hente.

Da jeg startet på nytt, registrerer jeg at farten automatisk er blitt mye høyere, mer enn normalt - hvorfor?

Ønsker jeg å komme meg fortest mulig ut av byen, eller skal jeg ta igjen den tiden jeg mistet i starten?

Mye rart å tenke på!

Etappen i dag var kjedelig.  2 timer for å komme ut av byen og resten langs en trafikkert vei - helt fram.

Caroline fra Amsterdam

Traff Caroline fra Amsterdam på veien.  Hun hadde gått helt fra Amsterdam.  Riktignok fordelt med 200-300 km pr år.  Siste gang (for ca 10 år siden) kom hun til Leon, men ble alvorlig syk.

Hun har hele tid ønsket seg tilbake til Caminoen, til Leon, for å fullføre veien til Santiago.  Motivasjonen fikk hun da hun leste Pippi Langstrømpe for barnebarnet sitt.  Barnebarnet hadde sagt at når Pippi som er så liten klarer å løfte en hest, kan vel du som er så gammel klare å gå til Santiago?    Og her var hun nå, på sin første dag, på vei igjen til Santiago de Compostella.

Alt før jeg reiste, hadde jeg tenkt å booke meg inn på hostelet Parador Hostel San Marcos.

Samtidig som det i dag er et museum er det også mulig å overnatte her for ca 500,- pr natt.  En stor opplevelse visstnok, men det er så populært og jeg var alt for sent ute med å bestille.


HURRA, HURRA,  i morgen er det 17. Mai.  🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Gratulerer med dagen.  Har med flagg i ryggsekken, så vi får se hvor stor oppslutningen blir etter meg.  Har hittil truffet 2 nordmen, men de ligger visstnok foran meg.

Fabelen om slangen.......

Etappe 9

Leon i det fjerne

......har du sikkert hørt om.

Magen til slangen er lei av hodet sitt som hele tiden skal bestemme hvor en skal gå.  Hodet ble lei av maset og lot magen bestemme.  Magen var utelukkende interessert i mat og det endte med at magen holdt på å sprekke.  Nå kan du se hvordan det går når du skal bestemme, sa hodet til magen.  


I dag tenkte jeg faktisk på samspillet mellom kroppens bestanddeler.  Føttene mine står jo i en ganske tett dialog med øynene, ørene, nesen, armene, overkroppen og følelsene mine.  

En dialog som går mye raskere en hodet klarer å tenke (i hvert fall mitt hode!).  Føttene tar meg presist videre. De kjenner på underlaget, hva som treffer under fotsålene. registrerer inntrykk, for så å ta et steg fremover eller et steg til siden.

På vei til Leon i dag, balanserte jeg noen steder på veikanten.  Trailere, busser og personbiler suste forbi i stor fart. Hadde beina tatt kontrollen og tatt bare et par steg for langt til høyre, ville denne pilegrims turen vært over, slutt, men jeg holdt balansen, den ene foten foran den andre.

Bra jeg fremdeles har kontroll på mine kroppsdeler - teamwork - bra jobba kroppen min.

Vannkilde før Leon.
Kun 307 km igjentil Santiago
står det på steinen!

Etter å ha gått på mesetaen i fred og ro i en uke nå, med kun besøk i små koselige middelalder landsbyer, var det med et vist vemod å gå inn i denne byen med 130.000 innbyggere.  Følte jeg kolliderte med gatene, lyktestolper og menneskemylderet, en plutselig vegg av by og støy.

Finnes det en omvei?
Nei, pilegrimer skal følge den riktige veien til Santiago "Camino de Santiago".  
Javel, da.

Ble sittende i vinduskarmen på hotellet og se ned i gata på alle de som gikk forbi. Egentlig hadde jeg ikke lyst å gå ut, men magen min sier at den vil ha mat, og som ekte pilegrimer må jeg jo besøke den store Katedralen i Leon fra 1200-1300 tallet og få stemplet pilegrimspasset mitt, så da så.

Er jeg en pilegrimer.....

Etappe 8

........eller, er jeg ikke mer en vandrer, loffer, vagabond, landstryker, reisende eller bare en nysgjerrig turist?  

Kanskje, hvis jeg lar hår og skjegg vokse, kjøper noen brukte klær og noen utslitte sko.  Da kunne jeg vært en ekte pilegrimer.  I middelalderen kamuflerte nemlig pilegrimerne seg slik og vasket seg ikke.  Slik var de ikke attraktive for røvere langs veiene.  Da de kom til elven før Santiago var det rundvask før de gikk inn i byen.

Over 2000 år gammel vei!

I dag har jeg gått i Keiser Augustus' fotspor.  Å du å da for en stor begivenhet.  Denne veien regnes som den best bevarte romerske veien i Spania og ble bygget for 2000 år siden.  Her gikk Keiseren med sine felttog og  til og med Karl den store på 700-800 tallet har visselig gått her som jeg har gått i dag. Tenk dere, store felttog, med tusenvis av krigere..... Whoooa.

Etter at muslimene ble jaget ut av Spania og de kristne overtok ble veien kalt for Camino de Santiago (veien til Santiago).

Norskere kan det vel ikke bli
 i Spania

Første del av turen i dag, 17 km, passerte jeg ikke en eneste byggning, nesten ikke skygge, ingen vannposter, kun 3 pilegrimer, så flatt at en kan se jordhvelvingen, blå himmel og 28 grader - fantastisk.  To minuser var det imidlertid.  En av to vannflasker sprakk da den gikk i bakken.  Første blemme under foten slo ut i full blomst.  Siste del av turen - 7 km - var ikke en behagelig tur.