Etappe 13
 |
| Er det Sorria Morrie Slottet i det fjerne? |
........og oppover gikk det i dag, 1504 moh, høyeste punkt på hele Caminoen. "Alle" må ha med seg en Stein fra Mesetaen til toppen for lykken at en er kommet så langt.
 |
| Jeg glemte å ta med steinen fra Mesetaen, men fikk låne en av en annen Pilegrim (hysj) |
Den som går i fjellet, vet at det ofte er mer anstrengende og mindre tilfredsstillende å gå ned enn å gå opp, nedstigningen sliter på knærne og ryggen, og det å gå ned er nesten alltid mindre interessant enn det å gå opp, jeg vet ikke hvorfor, kanskje er det å gå opp ensbetydende med en begynnelsen på noe nytt, nysgjerrigheten på hva som ligger bak toppen? Det å gå ned er tristere, nedslående, vi går liksom mot noe som ligner en slutt, eller...?
 |
| Fargerik fauna på 1500 mtr. |
Det går ikke lang tid før jeg kjenner at det brenner under fotsålene igjen, angrer på at jeg lot stavene ligge igjen hjemme, men jeg har denne gang vært føre var og bestilt overnatting på et herberge halvveis nede i fjellskrenten. En aldeles koselig liten fjelllandsby - El Acebo.
 |
| El Acebo |
Herberg og herberg fru Blom..... for kr 520,- fikk jeg eget rom, 3-retters middag med så mye vin jeg ville ha,, frokost, tilgang til utendørs basseng, SPA og masasje (for et lite tillegg) + en fantastisk utsikt fra rommet.
SPA og masasje passer ikke for en ekte pilegrimer, eller kanskje....? Jeg strak meg så langt at jeg tillot meg å vaske alle klærene for første gang - i en vaskemaskin. Lenge siden sist jeg har kjent en slik godlukt.
Det er utrolig dårlig internettforbindelse de fles steder, så bilder på kartside får komme senere - etter hvert.
