Litt lavt og litt høyt.....

Etappe 11 og 12

Hurrrra!!Etappe 11 og 12 

..... har disse to dagene vært.  

17.mai.

Traff Nicole i 20 årene fra USA til frokost.  Hun hadde ligget syk i 5 dager pga matforgiftning, eller kanskje for mye vindrikkeing på herbergene, sa hun.  Jeg fortalte at det var Norges nasjonaldag i dag. Hun hadde hørt om det, for hun hadde slektninger i Norge, allikevel ville hun ikke gå i tog med meg, men kunne ta bilde av meg med flagg.  

Slik ble det og borte vekk var hun.  Ellers var det ingen som spurte eller sa noe om flagget mitt, og heller ikke noe tog.

Etter hvert begynte gratulasjoner og bilder fra 17. Mai i Norge å strømme inn.  Jeg må bare innrømme, det var meget emosjonelt der jeg vandret alene mange km langs en trafikkert vei.

Spanias lengste, eldste og best
bevarte bro! 

Orket etter hvert ikke støyen og fant på kartet en alternativ vei for å komme vekk fra trafikken, deilig.  Etter hvert ble denne veien til en sti og plutselig var det stopp.  Ikke et eneste menneske å se.  Og der sto jeg, gått meg bort, midt i en kornåker på selveste 17. Mai.

Jeg fikk lyst til å skrike...... et eller annet, men som alltid, finnes det en utvei.  Kom meg tilslutt til en forstad til Astorga etter noen km ekstra og 9 timers vandring.

Hvert år arrangeres det turneringer
her i begynnelsen av jun

Lyspunktet på 17. Mai 2019, var å se og gå over broen Puente de Orbigo.  I år 1434 utfordret nemlig  en tempelridder andre tempelriddere til kamp med hest og lanser på denne broen.

Etter en måned hadde han nedkjempet 300 andre tempelriddere - kun for å vinne tilbake sin kjærlighet til en kvinne som ikke elsket han lenger.  Snakk om, litt av en ridder, hva?

18. Mai

Eikeblad?

Det gikk ikke lang tid før gnagsåret under foten, som ikke er blitt mindre, begynte å verke igjen. Jeg var utslitt etter all "kavingen i åkeren", klærne ble fort full av svette, tyngden av alt for tung sekk, musklene verket, føttene går, men de går ikke av seg selv, må presse dem , tvinge dem framover.  Føttene lengter hjem, tankene vil hjem, jeg har hjemlengsel.

SKJERP DEG MANN, - hørte jeg en stemme?

Jo, helt enig med stemmen.  Prøvde å la være å tenke på slike demotiverende tanker, og prøvde å ikke tenke noe som helst, men det er ikke enkelt.  Prøv selv i et 1/2 minutt uten forstyrrelser å ikke tenke framover eller bakover, ikke på noe som helst.  Tror ikke du heller klarer det!?

Katedralen i  Astorga

Alle overnattingssteder i Rabanal del Camino, som jeg i dag skulle til, var fullbooket.  Eneste mulighet var en liten landsby som heter Santa Columba de Somoza som ligger langt utenfor Caminoen,  6 km omvei.

Etter å ha trasket gjennom Astorgas gater (flott by) tatt bilder av Catedralen, Sjokolademuseet+++ og mange km på asfalt, navigerte jeg meg inn på en aldeles flott tursti. Det er nå blitt mer skog og nå var det som å vandre i en norsk eikeskog med tiriltunger og gullramser.  Mye bedre en den originale "turistveien" til Santiago.

Koselig overnattings sted

Så kom jeg fram til en liten landsby med et bittelite Hotel fra begynnelsen av 1800 tallet, riktignok restaurert, med plass til 10 gjester.  Fantastisk bra på alle måter.

Oppsummert de siste dager:
1. Folow the Camino to Santiago
2. Try to find the Camino to Santiago
3. Try to find a new Camino to Santiago.