Hvordan slutter en pilegrimsreise?

Etappe 24

 Vi kom frem til Santiago de Compostella i går ettermiddag, stort.  Ble møtt med gratulasjoner fra våre vandrings venner Kate og Hege fra Bodø, foran katedralen.  Med påfølgende middag på kvelden, ble vi ikke bare vandringsvenner, men nå også Facebook venner!

Feiring av meg og en til!

Da vi ankom Santiago, var det folkemusikk, påvirket av keltisk kultur, med sekkepipe, folkedans i alle slags flotte fargerike kostymer på alle åpne torg.  En skikkelig 17 mai stemning (som jo jeg gikk glipp av).  Skjønte etterhvert at det ikke bare var oss de feiret, men også en annen som tok en mye lenger reise en mine 66 ganger/år rundt sola (Kristus Himmelfartsdag i går)

Relikviene til St. Jakob,
godt beskyttet

Men er dette egentlig en slutt eller en begynnelse på en reise?  Hvor langt kan vi egentlig gå og hvor lenge vil vi kunne ha holdt ut?  Det er nå blitt over 30 grader i skyggen.  For meg, alt for varmt til å fortsette å gå.  Tror vi får si at dette er slutten på en lang gåtur gjennom Nord- Spania.

Etter å ha gått igjennom pilegrims ritualene i katedralen (dvs vi jukset litt for det var så lang kø), fikk vi sett og hilst på relikviene til Sant Jakob - en av apostlene til Jesus.

Så var det videre til en ny kø, mottakelse av pilegrims sertifikatet - og etter mye frem og tilbake kø, ble vi tilslutt godkjent som ekte pilegrimer.

Nå skal jeg visstnok være tilgitt og fri for alle synder, så hva nå....?  Starte på nytt med blanke ark?

Fra i morgen av, går jeg over fra å være pilegrim til turist.  Vi må bare få sett Verdens Ende først, Finisterre.  Så lenge jorda var flat, var Finesterre det absolutte ytterste landpunktet!  Det blir sightseeing med bus i hele morgen!

Føler jeg nå, nok en gang, har fulgt oppfordringen fra Per Fugelli:

Det var kjempehyggelig å ha Hilde med de siste 12 milene, slik at vi i sammen fikk oppleve dette

God Sommer til dere alle som har fulgt oss på denne turen.

Santiago de Compostela
01.06.2019

Innspurten.......

Etappe 23

Klar for å innta
Santiago de Compostela.

...... går raskere en forventet.  Ser ut for at vi og andre pine-grimer nå har økt tempoet.  Folk er ekstra blide.

Det er som om en time er kortere enn en klokketime.  Har ikke helt kontroll på beina.  Får knapt med meg noen ting når jeg forter meg.   Hva er det som haster?  Forventninger?

Mange besøk i eldgamle kirker, vært på messer, svart og stilt spørsmålet; "I'am fine, Jakob - How are you, is everything okey?"

Har ikke hatt ørepropper med lydbøker/musikk/nyheter underveis, men søkt ro i mine egen tanker.  Vært en barmhjertig samaritan ved å gi fra meg en enkeltmannspakning til en som hadde skadet foten.

Ja, Nå føler jeg meg klar til å gjøre mitt inntog til Santiago de Compostela i morgen.  Håper jeg kommer igjennom nåløyet?

Gleder meg!

Hvorfor pine seg selv.......

Etappe 21 og 22

Blekksprut måltid i Melide

.....i 3-4 uker med en pine-grimstur, hvorfor ikke heller bli hjemme eller på hytta, på de stedene som jeg liker best av alle steder, nærhet til familien, god plass, god seng, fin utsikt, gode naboer, arbeide i hagen eller med båten, ro, fiske...?

Som pine-grim måtte jeg i går, pina dø, spise blekksprut.  Ikke nok med at en er nødt til å  spise pine-kjøtt til jul, nei, som ekte pine-grim kan du ikke passere Melide uten et blekksprut måltid.  Var ikke så ille som forventet, men allikevel....

Hilde i farta!

Det er mye vi bør gjøre, kan utrette, men  sjelden noe vi faktisk må.  Velger du å gå langt, går det bra, blir du sittende hjemme i stolen din, kan det også gå bra.  Men å komme for lett til noe, blir fort gledesløst,  Det må koste noe i form av vind, bratte kneiker opp og ned, ømme muskler og såre bein.

Stabbur, som det finnes mange av
her i Galicia

Spenningen og utfordringen ligger i møysommelig å bevege seg i riktig retning.  Det handler om å leve litt ekstra.

Å loffe slik dag etter dag, blir fort preget av rutine.  Frokost, gå, lunsj, gå, finne overnatting, gå, dusje, vaske dagens klær i vasken, middag, sove og så ny repitisjon dag etter dag.

Meg til venstre!

Et bekymringsløst liv kanskje, men en fantastisk opplevelse, hvor en treffer mange blide og positive mennesker fra alle verdensdeler som gir inspirasjon til nye eventyr.

Har nå 38 km, 2 loffedager igjen til Santiago de Compostela hvor vi skal være i 2 dager.

Alle store tanker blir tenkt mens du går

Etappe 19 og 20

"Tenkeren"

Steve Jobs (Appel-grunder) tok med kolleger på en spasertur når ideer skulle strekkes videre.  Albert Einstein forsvant til skogs når tankene satte seg fast.  Charles Darwin tok bena fatt to ganger om dagen og hadde sin egen "tenkesti".

Jeg har tenkt mye og mye rart på denne turen. Spesielt på mesetaen hvor det var mange lange etapper uten forstyrrelser.  De stor tankene som jeg har ventet på har glimret med sitt fravær, men hva skal jeg med de store tankene når jeg er pensjonist?

Fra Sarria som Hilde og jeg nå har gått fra, er det en betydelig økning med nye pilegrimer.  Å finne de gode dype tankene, har jeg nå gitt opp.  Her gjelder det å holde plassen i stimen av pilegrimer.

Hildes ankomst til
Sarria

Fra Sarria, er det 110 km til Santiago de Compostela.  Går du denne strekningen, stempler pilegrimspasset ditt 2 ganger pr dag, så får du pilegrims sertifikatet og fri adgang til perleporten av Sant Jakob.

Dette under forutsetning at du har oppført deg som en pilegrim under vandringen.  Jukser du, er det tilbake til start og begynne på nytt - skulle bare mangle.

Stempling av pilegrimspasset av
En som er blind!

Hilde er i storform og stortrives med å være pilegrim.  Masse mennesker fra alle verdensdeler.  Alle er hyggelige og hilser på hverandre.  Litt "smalltalk" med Gud og hvermann må til og når været er perfekt og kort vei mellom kildepostene, ja, da er livet verdt å leve.

Hege, Hilde, Kate

2 flotte, fantastiske representanter fra spinnesiden i Bodø, Kate og Hege, traff vi i går (forøvrig den 3 og 4 nordmann jeg har møtt på hele turen).  Disse har vi holdt kontakten med på flere kildeposter.

Liv Synnøve.....

Engelsk kunster som hadde
sin Casa hvor han solgte
Masse fine bilder. 

Etappe 18

....fjellfører og svigerinne, ga meg et godt råd. "Når du tror du ikke makter mer, så makter du dobbelt så mye".  I går var jeg veldig sliten, men heldigvis var jeg kommet over halvveis.  Tenkte....,  hadde jeg ikke vært over halvveis og hvis jeg hadde mer dobbelt så langt igjen, hva hadde skjedd da?

En annet råd jeg fikk av en som har vært lenge i Forsvaret.  50/10 reglen - gå, gå i 50 minutt, så av med sko og strømper og hvil i 10 minutter og så på ann igjen (gjelder visstnok bare i fredstid).  Har prøvd å holde denne rytmen, og det funker.

En annen regel er at du ikke skal ha mer vekt i ryggsekken på lange vandringsturer  enn 10% av kroppsvekten og aldri over 12 kg.  Dvs at jeg ikke burde ha mer en 8 kg, men har 12 kg, og det merkes.

«Hippi  leir»

Fin tur i dag.  Passerte en "hippi leir" hvor frivillige deltar noen dager før de fortsetter vandringen.  De serverer kaker, frukt, kaffi, og mye annet, koster ingen ting, men hvis du vil, kan du donerer litt! Artig og fint tiltak, men tror ikke dette hadde passet for meg.  Fikk meg et fint stempel i pilegrimspasset mitt.

Noen av familien fra Argentina

Traff en gjeng med pilegrimer og en barnevogn.  Det var en familie fra Argentina bestående av 9 søstrer pluss mor og far. Mor og far hadde spandert på alle for de fyller 50 års bryllupsdag i år!

Sju og tredve mil nordover....

Etappe 17

.......litt øst og oppover, ligger ikke Flåklypa, men Burgos som jeg startet fra.  Dette er samme distanse som fra Oslo til hytta i Mandal - utrolig!!!

Dagen i dag startet fint, 0630 var jeg i gang, skoene og føttene var  gode, ryggsekken var ikke så tung som i går og satt nesten "umerkelig" på kroppen, klærne var tørre og ennå ikke gjennomtrukket av svette eller regn, en perfekt dag er igang.  Da er det ingenting som er bedre enn å gå, komme seg frem ved hjelp av egne krefter, plassere den ene foten fremfor den andre.  Lytte til fugleskvalder og få med seg soloppgangen.

La Faba

Jeg glemmer at jeg går, glemmer selve gåingen og anstrengelsene ved å bevege meg, livet er topp.  Så kommer den første bakken, slak, den neste litt brattere og etterhvert er den så bratt at selv en kløvhest ville ha problemer.
Sliter meg oppover, 700 meter til toppen, men halvveis er det en liten landsby, La Faba, hvor jeg tar frokosten, bagett med ost og en Cafe con Leche.  Fortsetter, svetten har for lengest gjort to lag med tøy vått, men hva gjør vel det når en kan nyte den fantastiske utsikten og kroppen fungerer bra?

Takk for turen opp til O'Cebreiro

Etter en stund har jeg nådd toppen 1253 meter og er inne i region/fylket Galicia.  O'Cebreiro er en liten fjellandsby, ett yndet turistmål (det skjedde vist et under her på 1400-tallet - om en bonde og en prest!).

Samtidig kommer 3 turistbusser som skal på safari for å se hvordan pilegrimer ser ut.  En amerikansk dame spør meg om jeg er en pilegrim og hvor jeg kommer fra?  Svaret mitt er ja, og jeg kommer fra Norge sier jeg høfligt.  "Oh my God, he's gone all the way from Norway",  roper hun til venninna si, og med henne kommer flere andre som hadde hørt det.  Knips, knips, knips, så hadde de noe å fortelle når de kom hjem, og det samme hadde jeg til bloggen min!

Slitne pilegrimer som har gått på beite hele dagen.

Selv om det er slitsomt å gå, så for all del , tap ikke lysten til å gå.  Før denne turen og nesten hver dag nå, går jeg meg inn i en tilstand av velvære,  ved å sitte stille, tror jeg en kommer nærmere en følelse av å være syk...  så hvis en bare sørger for å holde seg gående, vil alt ordne seg, tror jeg.

"Å gå er menskets beste medisin" - sier noen, og akkurat der er jeg helt enig.

I morgen kommer Hilde med fly/buss for å gå sammen med meg.  Gleder meg til vi kan gå isammen de siste 10-11 milene til Santiago.

The wolves do not eat.......

Etappe 16

...... sheep (eller cheap?) in Spain, but pilgrims, sa Elly spøkefullt under middagen, (eieren av siste overnattings sted, hjemmekoselig, 3 single rom, bar og hjemmelaget mat, toppers).  Det finnes tusenvis av ulv i Spania, men det er ikke noen diskusjoner i Spania om sauedrap, sa hun. Sjekket internet. Det er ca. 2500 ulver i Spania mot Norge sine 20-25 ulver.

Elly's Hostel.

Dagen i dag ble kort fordi jeg, igjen, hadde vært litt treig til å reservere på forhånd. Kun en mil i dag til overnattings stedet, og straffen blir 3 mil i morgen (akk og ve).

Har inntrykk at reservering av rom foregår på litt ymse vis.  Noen reserverer plass på alle stedene de skal innom, før de starter turen.

Jeg prøver å bestille 2-3 dager på forhånd.  Dette for å få et enerom med, helst eget bad.  Bortsett fra det sosiale på herbergene, føler jeg ikke for å sove på sovesaler igjen.

Que vadis?

Andre igjen, reserverer ikke i det hele tatt, men starter tidlig ved soloppgang og går til kl 1300 -1400.  Da begynner de å følge med langs veien og hva som dukker opp av herberger, for det er det mange av her langs Caminoen.

Snakket med en tysker som gikk hele ruta for andre gang.  Han hadde aldri reservert overnattingsplass.  Det var litt av spenningen, sa han, å se hva som dukker opp i løpet av dagen.  Han har et mål om ikke å bruke mer en €35-€40 pr. dag, og det var ikke noe problem, sa han.  Første gang han gikk som pilegrim (800 km) var han nyskilt.  Han var så glad i eksen sin, at han håpet han ville få henne tilbake ved å gå en gang til.  Gikk ikke det kom han til å gå enda en gang til...!  Det er jo kjent, at som pilegrim gir et besøke til Jakobs relikvier i Santiago, syndenes forlatelse!

Må også fortelle om en litt klønete episode i dag.
Etter en stopp og litt kildevann i en liten landsby, skulle jeg stramme skolissen. Med mine 12 kg på ryggen fikk jeg overbalanse og datt så lang jeg var. Alt gikk bra, men utrolig hvilken rask reaksjon det ble rundt bordene som sikkert trodde at jeg omkom. 4 stk fikk løftet meg opp på fote igjen.  Gracias til dem🌹